Facebook - den nye folkesykdommen?
Alle har vel hørt om Facebook.
Jeg husker tydelig de første antydninger og forespørsler fra venner hvor de ville inviterer meg med, allerede for 4-5 måneder siden. Jeg avviste dem uten å blunke. Det har blitt en trend det siste året (årene?) å skulle opprette diverse sider, blogger osv på internett hvor det er blitt om å gjøre å eksponere seg mest mulig, og jeg var fast bestemt på å ikke la meg lokke til å opprette enda fler sider. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg fler og fler forespørsler og jeg begynte høre mer og mer om Facebook, og jeg må innrømme at nygsjerrigheten tok overhånd. Det tok ikke lang tid før jeg satt der, noe oppgitt over meg selv og min viljestyrke, og var blitt det man kan betegne som "en bruker". Etterhvert som dagene gikk og jeg skjønte mer, ble jeg så å si opphengt i hele konseptet. Hvor mange gamle venner og bekjente som dukket opp overalt hvor jeg beveget meg på Facebook var overveldende. Nå går det ikke en dag hvor jeg ikke er inne og sjekker Facebooksiden min. Ok, for å være ærlig så går det sjelden en dag hvor jeg er innom der
færre enn 10 ganger. Er jeg på hytta (jeg henger fortsatt litt igjen i den generasjonen hvor man har hytte uten innlagt vann, og da selvfølgelig også internett) får jeg fort abstinenser dersom jeg tenker på at det er noen dager til neste gang jeg kan sjekke siden min. Det er skremmende å se hvordan Facebook har overtatt våre hverdager, og selv om jeg kan se det klart å tydelig at Facebook overstyrer litt av min normale hverdag er det så gøy at jeg ikke kan slutte!
Lenge leve Facebook - vår nye (og ufarlige?) folkesykdom!
Shit, jeg glemte det!
Okay, finnes ingen unnskyldning eller forklaring - men jeg gleeemte denne siden. HELT! Kom over den som en link på en av mine andre gamle sider. Tenkte det ville være moro å oppdatere seg litt her igjen.
Turen til LA i fjor sommer var forresten fantastisk! Så fantastisk at jeg skal tilbake dit i år igjen! :P Har allerede startet nedtellingen, selvom det er over tre måneder til! :)
Ellers mye nytt (kanskje ikke så rart, ting skjer jo i løpet av et år.) Har byttet jobb (2 ganger) og jobber nå som advokatsekretær i et lite firma i sentrum. Trives! :)
Har også blitt sammen verdens herligste gutt. Micke fra Sverige. Jeg er totalt hodestups forelsket, og ser virkelig frem i mot å dele resten av mitt liv med ham!
..............
Det var de viktigste endringene for nå, så skal jeg forsøke komme tilbake med flere oppdateringer etterhvert.
Etter en lang(!) og slitsom uke virker det som om helgen endelig nærmer seg. Til min store fortvilelse ser det ut som om feriemodusen kun har tatt tak i meg, for rundt meg er det enda hektisk aktivitet (tar noen folk aldri ferie?!) Jeg var i begynnelsen av uken overbevist om at ferien var over oss og at det ville bli noen rolige uker på jobb før jeg tar ferie. Den gang ei. Til tross for motgang den første uken har jeg fortsatt et lite håp om at neste uke vil bli en rolig affære. For det er lov å håpe, ikke sant?
Jeg håper og tror at ferien vil bli vellykket til tross for noen tøffe uker på jobb, for vil det ikke da bli ekstra deilig å komme seg bort?!Mine tanker er uansett plassert et godt stykke foran meg i løypa. Jeg tar meg stadig i å dagdrømme om palmesus, hunks i bar overkropp og en "sex on the beach" eller to i hånda. Tiden frem til jeg forlater landet (ja tenk, jeg akter ikke feriere i Norge) kommer til å gå ulidelig sakte. Jeg vil til Los Angeles nå!!!
Jeg vil starte med å rette en stor takk til Heidi, for at hun på best mulig måte klarte å drite meg ut i går kveld. Tusen takk! Hadde det ikke vært deg og ditt forsvinningsnummer hadde jeg aldri klart å drite meg så loddrett ut.
For de av dere som ikke vet hva dette handler om (og det omfatter vel alle bortsett fra meg, Heidi, en stakkars butikkselger og en intetanende kunde) så var Heidi og jeg ute og tittet litt i butikker i går kveld, rett før stengetid. Vi var inne i en sportsbutikk da "uhellet" skjedde (jeg er fortsatt litt i tvil på om dette var et planlagt stunt av Heidi eller ikke.) Vi står (ja, VI stod der, BEGGE to) i begynnelsen av butikken og tittet litt på sko. Her vil jeg også påpeke at det var Heidi som ville inn i utgangspunktet. Vi står og snakker sammen og plutselig kommer det en gutt (les: KJEKK) som lurte på om jeg trengte noe hjelp. Høflig som jeg er, svarer jeg pent "Nei takk, v i bare titter vi". I det samme ordene var sagt ser jeg forbløffet rundt meg og til min store forskrekkelse er ikke Heidi der lenger. Jeg står helt alene. Vel, sett bort i fra en kunde som i det øyeblikket jeg rygget bakover i forfjamselse blir tråkket på av meg og nesten detter over ende, så var jeg alene. I mangel på noe bedre å si stotrer jeg leende frem "haha, her sier jeg vi, også er det jo bare meg her", samtidig som jeg kjenner rødmen brer seg utover ansiktet mitt. Det er ikke til å unngå at gutten trodde jeg var gal, for han så jo at jeg stod totalt alene. Etter å ha beklaget meg til den stakkars kunden som ble offer for min klønete opptreden får jeg øye på Heidi bak et stativ med klær og roper febrilsk, en tanke for høyt slik at jeg var sikker på at gutten skulle høre meg og SE at jeg faktisk ikke var alene. En tanke beskjemmet skynder jeg meg ut av butikken og bort til Heidi med en stille lovnad om å ikke dra tilbake med det første.
Nok en gang; Takk Heidi. :P
(her vil jeg også legge til at Heidi stakk fordi hun SÅ at gutten kom bort mot oss)
Et etisk dilemma
I dag ble jeg spurt av tre unge jenter utenfor Narvesen om jeg kunne kjøpe røyk for dem. Fortsatt henger tiden hvor jeg selv stod og spurte forbipasserende om de kunne kjøpe røyk for meg igjen, og jeg husker så godt hvor vanskelig og fælt det var. Vi forbannet dem som ikke gadd og forgudet de som gjorde det. Det var derfor vanskelig for å bestemme seg om jeg skulle gjøre det eller ikke...
Den etiske siden min vant...jeg ville ikke og kunne ikke kjøpe røyk til mindreårige, uansett hvor mange ganger jeg selv stod slik tidligere. - det, og at t-banen min snart skulle gå. En reddende engel, når man får kastet et etiske dilemma etter seg... :)
Long time...no writing..
Okay, så det er en goood del dager (uker?) siden sist jeg skrev... my bad! :S Det har seg sånn at det er ganske mye arbeid og tid som skal til for å flytte. Mye mer enn jeg var klar over. Og, det er alltid (dette er funnet ut av egen bittre erfaring) smart å ha bestilt bredbånd en stund FØR man endrer adresse og flytter. Å skulle være uten internett i nærmere 2 - t o- uker (ja, det tar faktisk så lang tid) er en erfaring jeg gjerne skulle ha vært uten. Det er nesten utenkelig at vi for bare noen år siden ikke hadde internett i husstanden. Hvordan klarte vi oss før den tid?! Nå går jo alt igjennom internett. Å skulle betale en regning noe annet sted enn via internett er for meg helt utenkelig. Og nå er det jo faktisk mulig å "dra" på shopping på internett (selvom jeg selv enda ikke har hatt den gleden.) Anyway, nå roter jeg det bort for meg selv... jeg har i hvert fall vært internettløs en stund, noe som unnskylder i hvert fall DELER av hvorfor jeg ikke har oppdatert noe mer her siden sist.
Har flyttet inn i leiligheten på Manglerud og alt har gått kjempebra. Flyttingen var ikke noe særlig å klage over (men det bør nevnes at vi hadde flyttefolk som gjorde grovarbeidet for oss.) Flyttingen gikk smertefritt på 2 1/2 time og selvom det gjenstår en del småpirk i leiligheten begynner den å få et hjemlig preg over seg. Det gjenstår enda en del, som f.eks. å henge opp bilder, men det er slike ting man bør vente i det lengste med å gjøre, til man er sikker på at alt står på rett plass og at bildene blir hengt opp riktig.
I går lå jeg på alle fire og satt sammen siste rest av ikea-innkjøpene mine. Skal si at ikea både er genialt men idiotisk på en gang. Det hender jeg (og jeg håper det ikke kun er meg) blir forvirret av disse tegnings-bruksanvisningene. De er ikke alltid like lett å forstå seg på! Uten at jeg hadde de store problemene i går (æresord) brukte jeg allikevel i underkant av 2 timer på å sette sammen en kommode. I rettferdighetens navn må jeg tilegge at kommoden er i brysthøyde med speil gjemt inne i skapet, slik at den nok ikke er av de letteste ikeamøblene.
I fare for å bli internettavhengig, ser jeg meg nødt til å avbryte min virkelighetsflukt fra jobben og vende nesen mot arbeidet igjen. Jeg tør ikke love at jeg skriver snart igjen, for det er bare til å innse; det kommer jeg sikkert ikke til å overholde. Jeg velger derfor å avslutte dagens skriveøkt med å skrive: Jeg skriver når jeg skriver.
Until then...
Overtagelse og oppussing.
Som jeg allerede har skrevet overtok vi leiligheten på Manglerud sist fredag. Leiligheten var i fin stand, men vi ville dog gjøre litt forandringer (er det ikke alltid sånn?!)
Fredag: Overtagelse av leiligheten, mamma og pappa kom innom og tok mål, og vi snakket om hva vi ønsker å gjøre. Vi kom frem til følgende:
- Slå ned vegg fra kjøkkenet og lage ny dør (ut mot mellomgang)
- Gjøre om spisestue (utenfor kjøkkendøra) til et ekstra rom, og lage skap til kjøleskap i gammel døråpning.
- senke taket med spotlight på det nye rommet
- slipe ned gulv i stue, soverom, og ekstra rom
- legge laminat i gang og mellomgang
- senke tak på bad, med spotlight
- tette dør fra stue til soverom
- male alle tak
- male alle rom, inkl. bad
Allerede lørdag startet arbeidet:
Tidlig opp for å dra til bygger'n og handle inn varer (det i seg selv er en prøvelse.) Vi kom oss omsider til Manglerud, fikk losset av varene og måtte straks vende snuten tilbake for å levere hengeren. En flott ting å ha gratis hengerutleie, men skulle allikevel ønske man ikke hadde en slik stram tidsfrist på seg (les: kl. 15.00 samme dag.) Mamma og jeg kjørte flittig tilbake til Ski og leverte hengeren, og dro samtidig innom butikker for å få med oss det vi trengte av maling og utstyr (og utrolig nok så var det ikke så rent lite heller.) Innen vi var fremme på manglerud igjen var pappa i full gang med nedrivningen. Dette høres unektelig verre ut enn det er, poenget var at vi skulle fjerne en dør og tette igjen, for hva skal man vel egentlig med to dører inn til et soverom?! Jeg gikk samtidig rundt i oppgangen (moro....) for å samle inn underskrifter for å ha LEVERT ut et ark om "REtt til å klage" ved godkjenning av dyrehold(!). Fikk kun 3 av 7 underskrifter, så jobben ble ikke avsluttet den dagen. Grunnet "strenge" regler i borettslaget, ble vi nødt til å slutte arbeidet kl. 15.00, og dermed rakk vi ikke mer denne dagen.
Søndag:
Nok en gang hindret reglene i borettslaget oss litt, men ikke mer enn at vi klarte å få gjort unna litt arbeid. Startet dagen med å male tak (selvom takene i og for seg var fine nok, så har det jo seg slik at det alltid er flott å male for "sikkerhetsskyld.") Å male tak er undervurdert, for makan til slitsomt arbeid! Det er mulig at pappa ikke var særlig fornøyd med framdriften min, for han utfordret meg stadig til å male nye steder og gjøre nye småting, mens han selv overtok malerkosten og malte videre der jeg slapp. Jeg endte opp med å male vegger og rør på badet (for vi fant ut at vi like gjerne kunne senke taker og legge inn spotter der.) Til slutt endte jeg opp med å gå rundt for å forsøke inndrive de siste underskriftene, men nok en gang fikk jeg ikke alle, og manglet en. Etter en dag med kun maling, har jeg lovet meg selv å aldri bli maler (ikke at det er overhengende fare for det, men man vet jo aldri.)
Mandag:
1. mai er jo en helligdag, og i følge borettslagets regler (det er ingen som klager altså) så kan vi ikke bråke da heller, så det gikk stort sett på det samme som dagen før. Vi malte. Fortsatte litt med å male tak (det tar nemlig tid), mens pappa sparklet igjen siste rest rundt døra. Deretter ble jeg satt til å male stueveggene, men også her ble jeg nødt til å vike for pappa (tror jeg kanskje er litt for treig.) Resultatet ble varierende, og vi kom frem til at vi ble nødt til å male ett ekstra strøk senere i uken, da den hvite fargen jeg valgte ut ikke var dekkende nok (ellers kan det ha vært min skyld også.) Ingen hjemme som kunne gi meg den siste underskriften jeg så sårt trengte.
Tirsdag:
Endelig en dag hvor vi kunne bråke litt igjen! :) Tatt meg fri fra jobben og startet dagen friskt. Både Trygve og jeg fikk en rask innføring i kunsten å legge strie på vegg, og startet optimistisk med dette på soverommet. Her må det nevnes at ingen av oss hadde særlig erfaring med dette fra tidligere (les: nada erfaring) og dette tatt i betraktning klarte vi oss bra. Oppmålingen og kuttingen av striene gikk lekende lett. Det å "klæsje" på med lim på veggen var ingen sak, men det var da strien skulle legges nøyaktig på at problemene begynte komme. Pappa måtte trå til å hjelpe oss med siste tuch både på den første, den andre og den tredje strien vi la, selvom vi i det minste hadde klart å få den opp på veggen (men ikke nødvendigvis rett og fint.) Etter lunsj gikk alt mye bedre, og vi begynte få teken på strieleggingen. Jeg stod øverst og klistret på stria, mens Trygve stod nedenfor å veiledet meg og passet på at det ikke var noen overlapp! Utrolig nok klarte vi å fullføre hele soverommet før dagen var omme. Jeg avsluttet til og med med en kort vegg (over døra) ALENE, da Trygve ble nødt til å dra på jobb. Så fra nå av kan jeg nesten kalle meg en strie-mester (beskjeden, jeg?!) Ble sittende og se på pappa jobbe, da jeg ikke tror han hadde noen oppgaver å gi til meg som jeg kunne mestre. Mens jeg og Trygve hadde sloss med striene, hadde pappa slått ned veggen fra kjøkkenet til en mellomgang (som skulle bli dør) og satt opp reisverk ved den andre døren og bort til gangen, slik at dette danner et nytt rom. Det er i det minste noen som klarer jobbe raskt!
Onsdag:
Tatt meg fri og var tidlig på plass på manglerud. I dag ble jeg plassert til å male soverommet, og om jeg får lov til å si det selv, var jeg nokså effektiv. Innen lunsj hadde jeg malt ferdig hele soverommet. Fargen vi på fohånd hadde plukket ut er heller tvilsom. Den ble i det lilla'este laget, men ok. Trygve kom i det jeg var ferdig med å male (nøyaktig planlagt, vil jeg tro) og vi gikk sammen for å handle inn lunsj. Etter lunsj la vi strie på den siste veggen (der døra stod) i stua, og i dag hadde vi virkelig teken på det, og var ferdig etter kun en times tid. Jeg benyttet deretter tiden til å dra med meg Trygve til kjøpesenteret, handlet gardiner og koste meg! :) Resten av dagen brukte vi til å slappe av og se på pappa mens han satte opp vegger og laget ferdig vårt nye rom.
Dagen ble sent avsluttet, da vi fant ut at vi skulle innom Maxbo på Alna (noe jeg for øvrig ikke vil anbefale!) Et skikkelig drittsted, for å si det mildt. Etter å ha tilbrakt til sammen 45 minutter i kø, tar vi med oss varene for å betale i kassen, bare for å få beskjed om at vi må stille oss i kø NOK en gang for å få LAPPER på varene, og DERETTER komme i kassekøen for å betale. Det hele endte med at vi satt fra oss alt og gikk, og vi avsluttet dagen noe frustrerte og slitne.
Mer oppdatering og bilder vil komme senere! :)
