HILDES VERDEN

Jeg vil starte med å rette en stor takk til Heidi, for at hun på best mulig måte klarte å drite meg ut i går kveld. Tusen takk! Hadde det ikke vært deg og ditt forsvinningsnummer hadde jeg aldri klart å drite meg så loddrett ut.

For de av dere som ikke vet hva dette handler om (og det omfatter vel alle bortsett fra meg, Heidi, en stakkars butikkselger og en intetanende kunde) så var Heidi og jeg ute og tittet litt i butikker i går kveld, rett før stengetid. Vi var inne i en sportsbutikk da "uhellet" skjedde (jeg er fortsatt litt i tvil på om dette var et planlagt stunt av Heidi eller ikke.) Vi står (ja, VI stod der, BEGGE to) i begynnelsen av butikken og tittet litt på sko. Her vil jeg også påpeke at det var Heidi som ville inn i utgangspunktet. Vi står og snakker sammen og plutselig kommer det en gutt (les: KJEKK) som lurte på om jeg trengte noe hjelp. Høflig som jeg er, svarer jeg pent "Nei takk, v i bare titter vi". I det samme ordene var sagt ser jeg forbløffet rundt meg og til min store forskrekkelse er ikke Heidi der lenger. Jeg står helt alene. Vel, sett bort i fra en kunde som i det øyeblikket jeg rygget bakover i forfjamselse blir tråkket på av meg og nesten detter over ende, så var jeg alene. I mangel på noe bedre å si stotrer jeg leende frem "haha, her sier jeg vi, også er det jo bare meg her", samtidig som jeg kjenner rødmen brer seg utover ansiktet mitt. Det er ikke til å unngå at gutten trodde jeg var gal, for han så jo at jeg stod totalt alene. Etter å ha beklaget meg til den stakkars kunden som ble offer for min klønete opptreden får jeg øye på Heidi bak et stativ med klær og roper febrilsk, en tanke for høyt slik at jeg var sikker på at gutten skulle høre meg og SE at jeg faktisk ikke var alene. En tanke beskjemmet skynder jeg meg ut av butikken og bort til Heidi med en stille lovnad om å ikke dra tilbake med det første.

Nok en gang; Takk Heidi. :P
(her vil jeg også legge til at Heidi stakk fordi hun SÅ at gutten kom bort mot oss)

posted by Hilde @ 5:06 a.m.