Påsken over for denne gang...
Okay, så er det kanskje noen uker siden påsken var over. Greit nok, tar på meg skylden der. Har vært utrolig slapp med å skrive. Og det er ikke så enkelt at jeg kan skylde på at ikke ting har skjedd, og at jeg dermed ikke har noe å skrive om, for det er nok av ting å skrive om. Det er det alltid.
Etter å ha kommet tilbake til sivilisasjonen (ja, hytta er nesten som villmark og regne) så har tingene gått i ett. Første uken etter påsken hadde vi vår første visning på leiligheten vår. Og den første visningen skulle vise seg å være den siste. Dagen etter var budrunden i gang og vi endte på en pris 140 000 over takst, noe vi var veldig godt fornøyd med.
På fredag overtok vi den nye leiligheten vår, og er allerede godt i gang med oppussing og maling. Har rukket å tette igjen en dør (fra stua til soverommet) og malt alle tak. Og gjett hvem som har malt?! Joooda, det er MEG det. Virkelig! :)
Oppussingen vil nok om mulig ta nokså lang tid og jeg skal prøve å oppdatere her innimellom med bilder og det hele... men tro meg, det er ikke lett å skulle pusse opp og jeg er veldig takknemlig for at jeg har pappa! :D
Skummelt og trist, på en gang.
Så har det skjedd igjen. Enda en "liten" hendelse på Furuset. Denne gangen ble en kvinne på 75 år funnet drept hjemme i sin egen leilighet. En fryktelig ting i seg selv, men det går enda mer inn på meg da det viser seg at jeg kjenner til kvinnen. Det er både uforståelig og trist at noe slikt skal skje, ikke bare med en man kjenner til, men generellt sett. Selv om Meta i avisene blir fremstilt som vanskelig og at hun sjeldent pratet med folk, var jeg og Trygve i snakk med henne, bare for noen måneder siden. Første gang jeg så henne virket hun nesten litt skummel. Hun hadde et litt spesielt utseende og snakket gebrokkent norsk. Men etter å ha pratet med henne fikk jeg en helt annen oppfatning. Hun var veldig opptatt av Tipsy, hun var oppgitt over norsk politikk (men hvem er vel ikke det?!) og hun pratet om tyskland og sin søster, og at hun kom til Norge da hun var yngre. Hun var strengt tatt kun ett menneske, sånn som deg og meg. Så hvorfor ville noen drepe henne? Det er utrolig skremmende og ikke minst trist og tenke på. Når ting begynner å bli så nært at noen du kjenner blir drept, da er det på tide og komme seg bort! Man begynner jo selv å frykte for seg og sine.
Sist jeg så henne var torsdag ettermiddag, nærmere bestemt kl. 17.01. Jeg gikk av bussen hjemme og passerte henne på veien. Hun var på vei hjem, ikledd sin lange boblejakke og med rullatoren, slik vi alltid så henne. Det var antagelig den kvelden hun ble drept, og det gjør vondt å tenke på. Jeg håper det er flere som minnes henne slik vi gjør, og ikke bare som en enstøing uten kontakt med mennesker, for det var virkelig ikke slik hun fremstod for meg! Jeg håper videre at politiet vil finne og straffe den som har gjort ugjerningen slik at vi alle kan få ro. Det er slitsomt å gå rundt og være redd for å støte på en drapsmann og det er ikke sånn jeg vil huske furuset.
Avslutningsvis vil jeg nevne det spesielle ved denne kvinnen, hvordan hun hadde en evne til å få meg til å huske henne, kun etter ett møte. Det er ikke mange man husker etter ett møte, og jeg tror heller ikke jeg vil glemme henne på en lang lang stund.
Hvem skal stå til ansvar?!
Selvangivelsen kom! Fikk igjen 9000!! ...som viste seg å være kortvarig glede! Ved en tilfeldighet så oppdager jeg at de ikke har ført opp at jeg har jobbet i Telenordic!!! Greit nok tenker jeg, de har vel bare glemt det. Så i går ringte jeg til ligningskontoret da, bare for å opplyse dem om at de har glemt noe. Men der får jeg beskjed om at de ikke har fått inn noen opplysninger fra Telenordic om at jeg har jobbet der og tjent penger/betalt skatt. Jeg blir videre henvist til kemnerkontoret. Jeg ringer dit, og der får jeg beskjed om det samme. Ikke en gang de har fått inn opplysninger om mitt ansettelsesforhold i Telenordic. De ber meg kontakte bobestyrer og innhente opplysninger (les: årsoppgave) derfra. Etter å omsider få tak i bostyrer hos Kvale & Co adv.firma, får jeg der en kontrabeskjed. Det er ikke de som står til ansvar for årsoppgave på lønninger FØR konkursen. Så da ringer jeg tilbake til Kemnerkontoret som fortsatt hevder at de ikke har ansvaret for å innkreve årsoppgaver fra firmaer som er konkurs. Greit nok, de får krangle om det, men hvorfor skal uskyldige lønnstagere lide i mellomtiden?! Og hvorfor ble ikke dette oppdaget FØR ligningen ble sendt ut?
Videre fikk jeg beskjed fra ligningskontoret om at jeg følgelig måtte endre selvangivelsen min og føre opp lønn inntjent fra Telenordic. Selvfølgelig er dette noe jeg vil gjøre, men de var fortsatt ikke sikre på hva som ville skje videre med meg. Vedkomne sa at jeg måtte sende inn en klage til kemnerkontoret og deretter be om å få godskrevet dette beløpet i ettertid. Det samme sa de for så vidt også på kemnerkontoret, og ba meg sende inn klage med kopi av lønnsslipp snarest mulig, slik at de skulle få mulighet til å gjennomgå papirene mine før evt. baksmell på skatt må innbetales.
Etter å ikke ha fått særlig mye hjelp av advokatfirmaet som har fått utnevt bostyrer, står jeg undrende tilbake. Er det virkelig meningen at uskyldige mennesker som mistet jobben sin for nesten ett år tilbake skal måtte stå til rette og ordne opp i en sak som burde være mellom kemneren og selskapet/bostyrer? Hvorfor er det slik at JEG blir straffet for en ting som er så langt utenfor min rekkevidde som overhodet mulig?! Jeg jobbet og innbetalte skatt i god tro om at skatten skulle komme frem til staten. Hvorfor må jeg selv ordne opp i et rot bare fordi Telenordic ikke betalte inn skatten fra sine arbeidstakere og heller stakk pengene i egen lomme? Videre lurer jeg også på hvorfor ingen tok hånd om dette FØR det rakk å komme så langt som det allerede har gjort. Hvem skulle i utgangspunktet ha ansvaret for å sende ut lønns-og årsoppgave for de ansatte som jobbet i Telenordic?! NOEN må ha hatt det ansvaret, og den "noen" er ikke meg, eller noen av de andre som fikk utbetalt lønn fra Telenordic.
Det er kjempeslitsomt og frustrerende å få en slik bekymring og en slik bør på sine skuldre. Jeg har sovet dårlig i to netter pga. dette. Hva skjer om kemnerkontoret ikke vil godskrive skattebeløpet for meg, slik at jeg blir pålagt av staten å skatte av et inntjent beløp som jeg allerede har betalt skatt av? Hvem skal jeg stille til ansvar for mine lidelser og evt. dekke mine økonomiske tap? Noen ganger slår det meg at det er utrolig at det er mulig å få slike problemer i et land som Norge. Det var store problemer da firmaet gikk konkurs, bare det å få utbetalt lønnen gjennom lønnsgarantifondet tok tid, og fortsetter å ta tid. Jeg har enda ikke fått alle pengene som staten skylder meg. Det er slike ting som dette som får meg til å undre, og det kommer klart frem at endringer i systemet er etterlengtet!
