torsdag, april 13, 2006

Skummelt og trist, på en gang.


Så har det skjedd igjen. Enda en "liten" hendelse på Furuset. Denne gangen ble en kvinne på 75 år funnet drept hjemme i sin egen leilighet. En fryktelig ting i seg selv, men det går enda mer inn på meg da det viser seg at jeg kjenner til kvinnen. Det er både uforståelig og trist at noe slikt skal skje, ikke bare med en man kjenner til, men generellt sett. Selv om Meta i avisene blir fremstilt som vanskelig og at hun sjeldent pratet med folk, var jeg og Trygve i snakk med henne, bare for noen måneder siden. Første gang jeg så henne virket hun nesten litt skummel. Hun hadde et litt spesielt utseende og snakket gebrokkent norsk. Men etter å ha pratet med henne fikk jeg en helt annen oppfatning. Hun var veldig opptatt av Tipsy, hun var oppgitt over norsk politikk (men hvem er vel ikke det?!) og hun pratet om tyskland og sin søster, og at hun kom til Norge da hun var yngre. Hun var strengt tatt kun ett menneske, sånn som deg og meg. Så hvorfor ville noen drepe henne? Det er utrolig skremmende og ikke minst trist og tenke på. Når ting begynner å bli så nært at noen du kjenner blir drept, da er det på tide og komme seg bort! Man begynner jo selv å frykte for seg og sine.


Sist jeg så henne var torsdag ettermiddag, nærmere bestemt kl. 17.01. Jeg gikk av bussen hjemme og passerte henne på veien. Hun var på vei hjem, ikledd sin lange boblejakke og med rullatoren, slik vi alltid så henne. Det var antagelig den kvelden hun ble drept, og det gjør vondt å tenke på. Jeg håper det er flere som minnes henne slik vi gjør, og ikke bare som en enstøing uten kontakt med mennesker, for det var virkelig ikke slik hun fremstod for meg! Jeg håper videre at politiet vil finne og straffe den som har gjort ugjerningen slik at vi alle kan få ro. Det er slitsomt å gå rundt og være redd for å støte på en drapsmann og det er ikke sånn jeg vil huske furuset.

Avslutningsvis vil jeg nevne det spesielle ved denne kvinnen, hvordan hun hadde en evne til å få meg til å huske henne, kun etter ett møte. Det er ikke mange man husker etter ett møte, og jeg tror heller ikke jeg vil glemme henne på en lang lang stund.