Facebook - den nye folkesykdommen?
Alle har vel hørt om Facebook.Jeg husker tydelig de første antydninger og forespørsler fra venner hvor de ville inviterer meg med, allerede for 4-5 måneder siden. Jeg avviste dem uten å blunke. Det har blitt en trend det siste året (årene?) å skulle opprette diverse sider, blogger osv på internett hvor det er blitt om å gjøre å eksponere seg mest mulig, og jeg var fast bestemt på å ikke la meg lokke til å opprette enda fler sider. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg fler og fler forespørsler og jeg begynte høre mer og mer om Facebook, og jeg må innrømme at nygsjerrigheten tok overhånd. Det tok ikke lang tid før jeg satt der, noe oppgitt over meg selv og min viljestyrke, og var blitt det man kan betegne som "en bruker". Etterhvert som dagene gikk og jeg skjønte mer, ble jeg så å si opphengt i hele konseptet. Hvor mange gamle venner og bekjente som dukket opp overalt hvor jeg beveget meg på Facebook var overveldende. Nå går det ikke en dag hvor jeg ikke er inne og sjekker Facebooksiden min. Ok, for å være ærlig så går det sjelden en dag hvor jeg er innom der færre enn 10 ganger. Er jeg på hytta (jeg henger fortsatt litt igjen i den generasjonen hvor man har hytte uten innlagt vann, og da selvfølgelig også internett) får jeg fort abstinenser dersom jeg tenker på at det er noen dager til neste gang jeg kan sjekke siden min. Det er skremmende å se hvordan Facebook har overtatt våre hverdager, og selv om jeg kan se det klart å tydelig at Facebook overstyrer litt av min normale hverdag er det så gøy at jeg ikke kan slutte!
Lenge leve Facebook - vår nye (og ufarlige?) folkesykdom!

